Trafikkskilt i Norge: skiltgruppene forklart

Trafikkskiltene i Norge er delt i grupper etter hva de gjør: fareskilt, vikeplikt- og forkjørsskilt, forbudsskilt, påbudsskilt, opplysningsskilt, serviceskilt, vegvisningsskilt og underskilt. Du kjenner igjen gruppen på formen og fargen, og på nummeret: det første sifferet i skiltnummeret viser hvilken gruppe skiltet hører til.

Alle skiltene står i skiltforskriften, sammen med reglene for oppmerking i veien og trafikklys. Her får du en oversikt over gruppene, hvordan du kjenner dem igjen, og hvor langt et skilt gjelder. Vil du se hvert enkelt skilt, finner du dem i listen over trafikkskilt.

Skiltgruppene på én side

Tabellen viser hovedgruppene. Numrene er de samme som i skiltforskriften.

Gruppe	Nummer	Slik ser de ut	Hva de gjør
Fareskilt	100–156	Trekant med spissen opp, rød kant og hvit bunn	Varsler om særlig fare
Vikeplikt- og forkjørsskilt	202–214	Egne former, for eksempel trekant med spissen ned (202) og rødt, åttekantet stoppskilt (204)	Bestemmer hvem som har vikeplikt
Forbudsskilt	302–382	De fleste er runde, med hvit bunn og rød kant	Forbyr noe, eller opphever et forbud
Påbudsskilt	402–408	Runde og blå med hvitt symbol	Påbyr noe
Opplysningsskilt	502–570	Firkantede, de fleste blå	Viser at særlige regler gjelder eller slutter å gjelde
Serviceskilt	601–650	Symboler for service og severdigheter	Viser vei til nødhjelp, service og aktiviteter
Vegvisningsskilt	701–792	Gule, blå, hvite, oransje eller brune	Viser stedsnavn, veinummer, retning og avstand
Underskilt	802–856	Små, hvite og rektangulære, under hovedskiltet	Utfyller eller begrenser hovedskiltet

Det finnes også markeringsskilt i 900-serien, for eksempel kantstolper og trafikkjegler. Oppmerking i veien har nummer fra 1000, og trafikklys fra 1080.

Fareskilt: trekant med rød kant

Fareskilt varsler om særlig fare (skiltforskriften § 3). De er trekantede med spissen opp, rød kant og hvit bunn. Ved vegarbeid kan bunnen være gul. Et fareskilt forbyr ingenting, men det sier at du må være ekstra oppmerksom og ofte senke farten. Eksempler er 100 «Farlig sving», 116 «Glatt kjørebane», 142 «Barn» og 146 «Dyr». Les mer i artikkelen om fareskilt du må kjenne igjen.

Vikeplikt- og forkjørsskilt

Disse skiltene bestemmer hvem som skal vike (skiltforskriften § 5 og § 6). De går foran høyreregelen.

• 202 «Vikeplikt» er en trekant med spissen ned. Du har vikeplikt for trafikk fra begge retninger på veien du kommer til. Se skilt 202 Vikeplikt.
• 204 «Stopp» er rødt og åttekantet. Du skal stanse helt ved stopplinjen, eller så nær den kryssende veien som mulig, også når veien er fri. Etterpå har du vikeplikt.
• 206 «Forkjørsveg» er en gul firkant som står på spissen. Trafikk fra sideveiene har vikeplikt for deg. Skiltet gjelder til skilt 208 «Slutt på forkjørsveg», eller til du selv får skilt 202 eller 204.
• 210 «Forkjørskryss» varsler et farlig kryss der sideveiene har vikeplikt.
• 212 og 214 brukes der veien er smal. Ved 212 må du ikke kjøre inn på strekningen hvis det hindrer møtende. Ved 214 er det de møtende som har denne plikten.

Alle vikeplikt- og forkjørsskiltene er forklart i artikkelen om vikepliktskilt.

Forbudsskilt og påbudsskilt

De fleste forbudsskilt er runde, med hvit bunn og rød kant. De sier at noe er forbudt, eller at et forbud slutter (skiltforskriften § 7). Eksempler er 302 «Innkjøring forbudt», 334 «Forbikjøringsforbud» og 362 «Fartsgrense». Skiltene 370 «Stans forbudt» og 372 «Parkering forbudt» er blå med rød kant. Se for eksempel skilt 302 Innkjøring forbudt.

Påbudsskilt er runde og blå med hvitt symbol (§ 9 og § 10). De sier hva du skal gjøre. 402 «Påbudt kjøreretning» viser hvilken vei du skal kjøre ut av krysset. 404 «Påbudt kjørefelt» viser hvilken side av skiltet du skal kjøre forbi. 406 «Påbudt rundkjøring» hører også til denne gruppen.

Se hele oversikten over forbudsskilt og påbudsskilt.

Opplysningsskilt, serviceskilt og vegvisningsskilt

Opplysningsskilt er firkantede og som regel blå. De viser at særlige regler gjelder eller slutter å gjelde (skiltforskriften § 11). 502 «Motorveg» betyr at reglene for motorvei gjelder fra skiltet. 516 «Gangfelt» viser at reglene for gangfelt gjelder der. 526 «Envegskjøring» viser at du bare kan kjøre i pilens retning fram til første kryss. 552 «Parkering» viser at det er lov å parkere.

De viktigste står i oversikten over opplysningsskilt.

Serviceskilt viser vei til nødhjelp og service, for eksempel 602 «Førstehjelp», 609 «Hurtiglading av motorvogn», 610 «Drivstoff» og 613 «Rasteplass» (§ 13 og § 14). Vegvisningsskilt viser stedsnavn, veinummer, retning og avstand (§ 15). Fargen forteller hva slags mål skiltet viser til:

• blå bunn og hvit tekst: stedsnavn og andre geografiske mål på motorvei
• gul bunn og sort tekst: geografiske mål på andre veier
• hvit bunn og sort tekst: andre mål enn steder
• oransje bunn og sort tekst: midlertidig vegvisning
• brun bunn og hvit tekst: mål som er særlig interessante for turister

Underskilt gir hovedskiltet flere detaljer

Et underskilt gjelder bare sammen med hovedskiltet over. Det gjør hovedskiltet tydeligere, utvider det, fyller det ut eller begrenser det (skiltforskriften § 17). De vanligste er:

• 802 «Avstand»: hvor langt det er til stedet der hovedskiltet begynner å gjelde.
• 804 «Utstrekning»: hvor strekningen som skiltet gjelder for, begynner og slutter.
• 806 «Tid»: når skiltet gjelder. Sorte tall gjelder hverdager unntatt lørdag, sorte tall i parentes gjelder lørdag, og røde tall gjelder søndager, helligdager og høytidsdager.
• 807 «Symbol»: hvilke kjøretøy eller trafikanter skiltet gjelder for. Står det «Gjelder ikke» eller «Unntatt», er den gruppen unntatt.
• 812 «Anbefalt fart»: den høyeste farten faren tilsier i normale forhold. Det er en anbefaling, ikke en fartsgrense.

Hvor gjelder et skilt fra og til?

Et skilt gjelder fra det er satt opp og avdekket. Det gjelder i kjøreretningen og for de trafikantene det retter seg mot. Henger skiltet over midten av ett kjørefelt, gjelder det bare det feltet (skiltforskriften § 2).

Hvor langt skiltet gjelder, kommer an på skiltet:

• Forbudsskilt gjelder fram til nærmeste kryss, hvis ikke noe annet er bestemt for det enkelte skiltet (§ 7 nr. 2).
• Fartsgrenseskiltet 362 gjelder til en ny fartsgrense er skiltet, eller til skilt 364 «Slutt på særskilt fartsgrense», 540 «Gatetun» eller 548 «Gågate». Det slutter altså ikke å gjelde i et kryss.
• Forbikjøringsforbud (334) gjelder til skilt 336 «Slutt på forbikjøringsforbud», eller så langt et underskilt sier.
• Svingeforbud (330) gjelder bare i krysset der skiltet står, eller i første kryss etter skiltet.
• Motorvei (502) gjelder til skilt 504 «Slutt på motorveg», til skilt 503 «Motortrafikkveg», eller til krysset der avkjøringsveien møter en vanlig vei.

Oppmerking i veien og trafikklys

Linjene i veien står også i skiltforskriften (§ 21 og § 22). Gul oppmerking skiller kjøreretninger fra hverandre. Annen oppmerking er hvit, for eksempel linjer mellom felt i samme retning og langs kanten av kjørebanen.

• Varsellinje: en gul varsellinje betyr at sikten framover er for kort til vanlig forbikjøring.
• Sperrelinje: du må ikke kjøre på eller over den, eller til venstre for en gul sperrelinje.
• Stopplinje og vikelinje: viser hvor du skal stanse, og hvor vikeplikten begynner.
• Gangfelt som er malt i veien, betyr at reglene for gangfelt gjelder, også uten skilt 516.

Alle linjene og pilene er forklart i artikkelen om oppmerking i veien.

I trafikklys betyr rødt at du ikke må passere signalet eller stopplinjen. Rødt og gult sammen varsler at det straks blir grønt. Gult alene betyr at du skal stanse, med mindre du er så nær at du ikke kan stanse uten fare. Gult blinklys betyr at du må være særlig oppmerksom (skiltforskriften § 24). Les mer om trafikklys.

Når reglene sier ulike ting, gjelder denne rekkefølgen: Skilt, trafikklys og oppmerking går foran de vanlige trafikkreglene, og trafikklys går foran vikepliktskilt. Tegn fra politiet går foran alt dette (trafikkreglene § 3). Du kan øve på skilt og oppmerking på temasiden om trafikkskilt.