Fartsgrenser i Norge: oversikt
I Norge er fartsgrensen 50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utenfor tettbygd strøk, hvis ikke et skilt sier noe annet. Skilt kan sette grensen både lavere og høyere, men uansett hva skiltet viser, skal du alltid tilpasse farten til forholdene.
Her får du en oversikt over de generelle fartsgrensene, skiltene, motorvei, egne grenser for tunge kjøretøy og tilhenger, og hva det koster å kjøre for fort.
De generelle fartsgrensene: 50 og 80 km/t
Vegtrafikkloven § 6 sier at du ikke må kjøre fortere enn 50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utenfor tettbygd strøk, når ingen annen fartsgrense er satt med offentlig trafikkskilt. Dette kalles de generelle fartsgrensene.
Tettbygd strøk betyr, enkelt sagt, byer og tettsteder. Det er Statens vegvesen, eller kommunen for kommunale veier, som bestemmer hvor grensen for et tettbygd strøk går (skiltforskriften § 26 nr. 2). Tidligere fantes egne skilt for tettbygd strøk, men de har vært ugyldige siden 1. januar 2011. Derfor må du kunne regelen: Ser du ikke noe fartsgrenseskilt, er det 50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utenfor.
Skiltene som endrer fartsgrensen
De viktigste skiltene står i skiltforskriften § 8:
- 362 Fartsgrense (for eksempel fartsgrense 60): Du må ikke kjøre fortere enn tallet på skiltet. Grensen gjelder til du kommer til et nytt fartsgrenseskilt, en fartsgrensesone, skiltet «Slutt på særskilt fartsgrense», eller skilt for gatetun eller gågate.
- 364 Slutt på særskilt fartsgrense: Den skiltede grensen slutter. Da gjelder den generelle grensen igjen, altså 50 eller 80 km/t.
- 366 Fartsgrensesone: Grensen gjelder i hele området, helt til skilt 368 «Slutt på fartsgrensesone». Skiltet varsler også at det kan være fartshumper og andre fartsdempere i kjørebanen.
I gågate og gatetun må du ikke kjøre fortere enn gangfart (trafikkreglene § 13 nr. 3). Underskiltet 812 Anbefalt fart er ikke en fartsgrense. Det står under et fareskilt og viser den høyeste farten faren tilsier når vær, føre, sikt og lys er normale (skiltforskriften § 18).
Motorvei og motortrafikkvei
Mange tror at motorvei betyr 100 eller 110 km/t. Det stemmer ikke. Skiltene 502 Motorveg og 503 Motortrafikkveg forteller at trafikkreglene for slike veier gjelder, men de setter ingen fartsgrense (skiltforskriften § 12). Det er fartsgrenseskiltene som bestemmer. En fartsgrense over 80 km/t, for eksempel 90, 100 eller 110 km/t, må være vedtatt av Vegdirektoratet og skiltet (skiltforskriften § 26 nr. 1). Står det ikke noe fartsgrenseskilt, gjelder den generelle grensen.
På motorvei og motortrafikkvei kan du bare kjøre med motorvogn som lovlig kan kjøre minst 40 km/t på flat vei, og moped er ikke tillatt (trafikkreglene § 4 nr. 2). Les mer om reglene i artikkelen om kjøring på motorvei, og øv på temasiden om motorvei.
Egne fartsgrenser for tunge kjøretøy og tilhenger
Der fartsgrensen er høyere enn 80 km/t, gjelder en lavere grense for noen kjøretøy (trafikkreglene § 13 nr. 4). Motorvogn med tillatt totalvekt over 3 500 kg, og motorvogn med tilhenger, må ikke kjøre fortere enn 80 km/t. Tillatt totalvekt er den høyeste vekten kjøretøyet er godkjent for, med last og passasjerer.
Unntakene er:
- utrykningskjøretøy
- personbil uten tilhenger med tillatt totalvekt på høyst 7 500 kg, som har dekk laget for fartsgrensen på stedet
- buss uten tilhenger som oppfyller særlige krav, blant annet bare sitteplasser og belte til alle; den kan kjøre inntil 100 km/t
- bil og tilhenger som begge oppfyller kravene i Tempo 100-ordningen; de kan kjøre inntil 100 km/t
Tempo 100 stiller krav både til tilhengeren og bilen (forskrift om bruk av kjøretøy §§ 4-4 og 4-5). Tilhengeren må blant annet være godkjent og ha Tempo 100-merke bak. Den må ha dekk som er nyere enn seks år og merket for minst 120 km/t, og godkjenningsattesten må være med. Bilen må ha tillatt totalvekt på høyst 3 500 kg og blokkeringsfrie bremser (ABS).
Uansett skilt må du aldri trekke en tilhenger fortere enn den er konstruert for (forskrift om bruk av kjøretøy § 4-2).
Fartsgrensen er en øvre grense
Fartsgrensen sier hvor fort du aldri må kjøre. Den sier ikke at den farten alltid er trygg. Vegtrafikkloven § 6 krever at du tilpasser farten etter stedet, føret, sikten og trafikken, og at du alltid har full kontroll over kjøretøyet. Trafikkreglene § 13 nr. 1 sier at du må kunne stoppe på den strekningen du har oversikt over, og foran enhver hindring du kan regne med. Hvor langt du trenger for å stoppe, kan du lese om i artikkelen om stopplengde.
Du skal også holde særlig lav fart, og stoppe om nødvendig, når du passerer barn på eller ved veien, skolepatrulje, en person med hvit stokk eller førerhund, andre som kan ha vansker i trafikken, og buss eller trikk som stopper ved holdeplass (trafikkreglene § 13 nr. 2). Du kan altså bryte loven selv om du holder fartsgrensen.
Bøter for å kjøre for fort (satsene i 2026)
Kjører du litt for fort, kan saken avgjøres med et forenklet forelegg. Det er en bot med fast beløp som du kan godta på stedet. Beløpene står i forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker § 1:
| For fort med | Fartsgrense 60 km/t eller lavere | Fartsgrense 70 km/t eller høyere |
|---|---|---|
| Inntil 5 km/t | 1 250 kr | 1 250 kr |
| 6–10 km/t | 3 350 kr | 3 350 kr |
| 11–15 km/t | 5 950 kr | 5 350 kr |
| 16–20 km/t | 8 650 kr | 7 450 kr |
| 21–25 km/t | 13 450 kr | 10 100 kr |
| 26–30 km/t | – | 13 450 kr |
| 31–35 km/t | – | 16 050 kr |
| 36–40 km/t | – | 16 700 kr (bare på motorvei med fartsgrense 90 km/t eller mer) |
I tillegg kan du få prikker i førerkortet. Der fartsgrensen er 60 km/t eller lavere, gir mer enn 10 km/t for fort 2 prikker, og mer enn 15 km/t for fort 3 prikker. Der grensen er 70 km/t eller høyere, gir mer enn 15 km/t for fort 2 prikker, og mer enn 20 km/t for fort 3 prikker (prikkforskriften §§ 2 og 3). Har du førerkort på prøve, blir prikkene doblet. Les mer om prikkbelastning.
Kjører du fortere enn tabellen viser, kan saken ikke avgjøres med forenklet forelegg, og da må du regne med å miste førerretten. Tapsforskriften § 2-2 har tabeller for dette. Under gode forhold er utgangspunktet at du mister førerretten i minst tre måneder hvis du blir målt til 76 km/t eller mer i 50-sone, 86 km/t i 60-sone, 106 km/t i 70-sone, 116 km/t i 80-sone og 151 km/t der grensen er 110 km/t. Ved dårlig sikt eller vanskelige kjøreforhold kan du miste førerretten også for mindre overskridelser.
Overskrider du en av de særlige grensene for tunge kjøretøy og tilhenger, vurderes det i utgangspunktet som om fartsgrensen på stedet var den særlige grensen (tapsforskriften § 2-3). Kjører du bil med vanlig tilhenger, uten Tempo 100, i 105 km/t på en vei med 110-skilt, er du altså 25 km/t over din grense på 80 km/t.
Test deg selv
Ta en gratis teoriprøve for bil med spørsmål fra alle temaene, og se svaret og forklaringen på hvert spørsmål.
Spørsmål og svar
Hva er fartsgrensen når det ikke står noe skilt?
Da gjelder 50 km/t i tettbygd strøk og 80 km/t utenfor tettbygd strøk. Det står i vegtrafikkloven § 6.
Hvor fort kan jeg kjøre med tilhenger?
Der fartsgrensen er høyere enn 80 km/t, kan bil med tilhenger kjøre høyst 80 km/t. Bil og tilhenger som oppfyller kravene i Tempo 100-ordningen, kan kjøre inntil 100 km/t.
Er fartsgrensen alltid 110 km/t på motorvei?
Nei. Motorvei har ingen egen fartsgrense i loven. Det er fartsgrenseskiltene som bestemmer, og uten skilt gjelder den generelle grensen på 80 km/t utenfor tettbygd strøk.
Når gir det prikker å kjøre for fort?
Når du kjører mer enn 10 km/t for fort der grensen er 60 km/t eller lavere, eller mer enn 15 km/t for fort der grensen er 70 km/t eller høyere. Da får du 2 eller 3 prikker, og dobbelt så mange med førerkort på prøve.
Hva skjer hvis jeg kjører 76 km/t i 50-sone?
Da er du over grensen for forenklet forelegg. Etter tapsforskriften er utgangspunktet at du mister førerretten i 3 til 6 måneder.
Regler artikkelen bygger på: Vegtrafikkloven § 6 · Trafikkreglene §§ 4 og 13 · Skiltforskriften §§ 8, 12, 18 og 26 · Forskrift om bruk av kjøretøy §§ 4-2, 4-4 og 4-5 · Forskrift om forenklet forelegg i vegtrafikksaker § 1 · Prikkforskriften §§ 2 og 3 · Tapsforskriften § 2-2.