Hopp til innholdet
Trafikkregler

Vikeplikt: reglene du må kunne

Vikeplikt betyr at du må slippe fram en annen trafikant, slik at hun eller han ikke blir hindret eller forstyrret. Du har vikeplikt for trafikk fra høyre, ved skilt 202 og 204, når du svinger, når du kjører ut fra parkeringsplass eller eiendom, og overfor gående i gangfelt og utrykningskjøretøy. Der fartsgrensen er 60 km/t eller lavere, har du også vikeplikt for buss som kjører ut fra holdeplass.

Her får du reglene én for én, med paragrafen de står i.

Hva vikeplikt betyr

Trafikkreglene § 7 nr. 1 sier to ting:

  • Den du skal vike for, må ikke hindres eller forstyrres. Den andre skal ikke måtte bremse, svinge unna eller nøle på grunn av deg.
  • Den som har vikeplikt, skal vise det tydelig ved å sette ned farten i god tid eller stanse.

Mange bruker ordet forkjørsrett om den som slipper å vike. Men forkjørsrett gir ingen rett til å kjøre uten å se seg for. Alle skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og varsomme (vegtrafikkloven § 3). Ser du at en annen ikke viker, må du bremse.

Høyreregelen

Hovedregelen i kryss er at du har vikeplikt for kjøretøy som kommer fra høyre (trafikkreglene § 7 nr. 2). Skal du svinge til venstre, har du i tillegg vikeplikt for kjøretøy som vil komme på din høyre side. Det betyr møtende trafikk som skal rett fram eller til høyre.

Høyreregelen gjelder også i T-kryss. Den gjelder bare når skilt, trafikklys eller politi ikke bestemmer noe annet. Du finner flere eksempler i artikkelen om høyreregelen.

Skilt 202 «Vikeplikt» og 204 «Stopp»

Skilt 202 «Vikeplikt» er den røde og hvite trekanten med spissen ned. Det betyr at du har vikeplikt for kjørende trafikk i begge retninger på veien du skal inn på (skiltforskriften § 6). Du skal sette ned farten og stanse hvis det trengs.

Skilt 204 «Stopp» betyr det samme, men du skal i tillegg alltid stanse helt. Stans foran og inntil stopplinjen. Er det ingen stopplinje, stanser du så nær den kryssende veien som mulig. Det hjelper ikke å rulle sakte gjennom, selv om veien er fri.

Disse merkene hører med:

  • Vikelinje: en tverrgående linje som viser hvor vikeplikten begynner (skiltforskriften § 22).
  • Vikesymbol: en trekant malt i kjørebanen, som gjentar skiltet.
  • Stopplinje: en tverrgående linje som viser hvor du skal stanse.
  • Underskilt 824 «Forvarsling av stopp»: henger under et vikepliktskilt og varsler at det kommer et stoppskilt lenger fram (skiltforskriften § 18).

Skilt går foran høyreregelen, og trafikklys går foran vikepliktskilt. Tegn fra politiet går foran alt (trafikkreglene § 3).

Når du svinger, kjører ut eller skifter felt

Flere vanlige situasjoner gir deg vikeplikt uansett hvem som kommer fra høyre:

  • Svinging: Du har vikeplikt for gående, syklende og førere av små elektriske kjøretøy (som elsparkesykler) som skal rett fram på kjørebanen eller skulderen. Svinger du inn over et fortau, har du vikeplikt for dem som ferdes på fortauet (trafikkreglene § 7 nr. 3).
  • Utkjøring: Kommer du fra parkeringsplass, holdeplass, torg, eiendom, bensinstasjon, gågate, gatetun, gårdsvei eller veiskulderen, har du vikeplikt for annen trafikk. Det samme gjelder når du kjører ut på veien fra sykkelvei, gangvei eller fortau (§ 7 nr. 4).
  • Feltskifte: Du har vikeplikt for kjørende i feltet du vil inn i (§ 8 nr. 1). Når to felt blir til ett, gjelder ikke dette. Da skal alle tilpasse farten slik at bilene kan kjøre inn annenhver gang. Det kalles fletting.
  • Rygging og vending: Den som rygger eller snur, har vikeplikt for annen trafikk (§ 11 nr. 1).
  • Møtende på smal vei: Er en del av veien sperret, har den som har sperringen på sin side, vikeplikt (§ 7 nr. 6).
  • Gående i gangfelt: Ved gangfelt uten trafikklys eller politi har du vikeplikt for gående som er i gangfeltet eller på vei ut i det (§ 9 nr. 2). Les mer i artikkelen om gangfelt.

Buss som kjører ut fra holdeplass

På vei med fartsgrense 60 km/t eller lavere har du vikeplikt for buss når bussføreren gir tegn om at bussen skal forlate holdeplassen (trafikkreglene § 7 nr. 5). Tegnet er vanligvis blinklyset. Regelen gjelder alle busser, ikke bare skolebusser.

Bussføreren skal likevel unngå fare. Bussen skal altså ikke kjøre ut rett foran deg hvis du ikke kan stanse trygt.

På vei med høyere fartsgrense enn 60 km/t gjelder hovedregelen: den som kjører ut fra en holdeplass, har vikeplikt for annen trafikk (§ 7 nr. 4). Uansett fartsgrense skal du holde særlig lav fart når du passerer en buss som har stanset eller holder på å stanse ved holdeplass (§ 13 nr. 2).

Utrykningskjøretøy, tog og trikk

Et utrykningskjøretøy er for eksempel en ambulanse, en brannbil eller en politibil på vei til et oppdrag. Når føreren varsler med blinkende blått lys, skal du gi fri vei, og om nødvendig stanse (trafikkreglene § 10 nr. 1). Sirene kan brukes i tillegg, men bare når det er nødvendig (§ 14 nr. 3). Vent derfor ikke på å høre sirenen.

Gi fri vei på en måte som er trygg og lett å forstå. Sett ned farten, hold til høyre og stans der det ikke sperrer veien. Utrykningskjøretøyet kan fravike mange trafikkregler (§ 2 nr. 4), men det unntaket gjelder bare for utrykningsføreren, ikke for deg.

Du skal også gi fri vei og om nødvendig stanse for tog og trikk (§ 10 nr. 2). Prosesjoner, begravelsesfølger og grupper av gående med leder må du ikke hindre eller forstyrre (§ 10 nr. 3).

Slik viser du at du skal vike

Loven krever at vikeplikten vises tydelig og i god tid (trafikkreglene § 7 nr. 1). Den andre skal skjønne hva du gjør, lenge før dere møtes. Slik gjør du det:

  1. Sett ned farten tidlig. En jevn, tydelig nedbremsing er det klareste signalet.
  2. Stans ved vikelinjen eller stopplinjen hvis det trengs, ikke ute i krysset.
  3. Se mot den du skal vike for. Blikkontakt gjør det lettere for den andre å forstå deg.
  4. Kjør ikke inn i krysset hvis du må stanse der. Du skal kjøre slik at du ikke blir stående i veien for trafikk på den kryssende veien (§ 5 nr. 4).

Kommer du for fort mot krysset, kan den andre tro at du ikke skal vike, selv om du rekker å stanse. Det skaper usikkerhet og kan føre til at begge stanser, eller at begge kjører. Vil du teste deg selv, finner du øvingsspørsmål om vikeplikt og kryss på temasiden om vikeplikt.

Bot og prikker

De fleste brudd på vikeplikten kan gi et forenklet forelegg, altså en bot fra politiet som du kan godta på stedet. Beløpet er 10 750 kroner (satsene i 2026) når du som fører av motorvogn ikke overholder vikeplikten etter skilt 202 eller 204, overfor trafikk fra høyre, overfor gående i gangfelt, ved utkjøring fra parkeringsplass og liknende, eller overfor gående og syklende når du svinger (forskrift om forelegg i vegtrafikksaker § 1).

De samme bruddene gir tre prikker i førerkortet (prikkforskriften § 2 nr. 5 og § 3). I prøveperioden, de to første årene med førerkort, blir det seks prikker.

Test deg selv

Ta en gratis teoriprøve for bil med spørsmål fra alle temaene, og se svaret og forklaringen på hvert spørsmål.

Ta gratis prøve

Spørsmål og svar

Må jeg stanse ved vikepliktskilt?

Ikke alltid. Ved skilt 202 skal du sette ned farten og bare stanse hvis det trengs for å slippe fram trafikken. Ved skilt 204 «Stopp» skal du alltid stanse helt.

Har jeg vikeplikt for buss som kjører ut fra holdeplass?

Ja, på vei med fartsgrense 60 km/t eller lavere, når bussføreren gir tegn om at bussen skal kjøre ut. Ved høyere fartsgrense er det bussen som har vikeplikt.

Hva er forskjellen på vikeplikt og forkjørsrett?

Vikeplikt er plikten til å slippe fram en annen. Forkjørsrett er et vanlig ord for den andre siden av samme sak. Den gir aldri lov til å kjøre uforsiktig.

Må jeg vike for utrykningskjøretøy uten sirene?

Ja. Det er det blinkende blå lyset som krever fri vei. Sirenen brukes i tillegg bare når det er nødvendig.

Hva koster det å bryte vikeplikten?

For eksempel ved skilt 202 eller 204 er det et forenklet forelegg på 10 750 kroner (satsene i 2026) og tre prikker i førerkortet.

Regler artikkelen bygger på: Trafikkreglene § 3 · Trafikkreglene § 7 · Trafikkreglene § 8 nr. 1 · Trafikkreglene § 9 nr. 2 · Trafikkreglene § 10 og § 14 nr. 3 · Trafikkreglene § 11 nr. 1 · Vegtrafikkloven § 3 · Skiltforskriften § 6, § 18 og § 22 · Forskrift om forelegg i vegtrafikksaker § 1 · Prikkforskriften § 2 nr. 5 og § 3.

Les også