Oppmerking i veien: linjer, piler og felt
Oppmerking i veien er linjene, pilene og symbolene som er malt i kjørebanen. En heltrukken sperrelinje må du ikke kjøre på eller over, mens en stiplet kjørefeltlinje kan krysses når trafikkreglene tillater det, for eksempel når du skifter felt eller kjører forbi.
Reglene står i skiltforskriften § 21 og § 22, og hver oppmerking har et nummer fra 1000 og oppover. Oppmerking går foran de vanlige trafikkreglene, akkurat som skilt og trafikklys (trafikkreglene § 3 nr. 1). Her får du linjene, pilene og feltene forklart, og hva det koster å bryte dem.
Gul eller hvit: hva fargen forteller
Fargen er det første du bør se etter. Oppmerking som skiller kjøreretninger fra hverandre, er gul. Annen oppmerking er hvit (skiltforskriften § 21 nr. 3). En gul linje betyr altså at trafikken på den andre siden går motsatt vei. Er linjen hvit, går trafikken på begge sider samme vei som deg.
Tre andre regler er nyttige å kjenne:
- Profilerte linjer er linjer med små opphøyde ribber eller punkter, som du kjenner og hører når du kjører over dem. De regnes som heltrukne linjer (§ 21 nr. 4).
- Oransje refleksknapper i veibanen kan erstatte den vanlige oppmerkingen når veien er midlertidig endret, for eksempel ved veiarbeid (§ 21 nr. 5).
- Ulik farge på dekket er tillatt der det er felt for ulik bruk, for eksempel parkeringsfelt (§ 21 nr. 6).
Linjene langs veien
Linjer langs veien deler kjørebanen i kjørefelt eller viser hvor kjørebanen slutter (skiltforskriften § 22). Et kjørefelt er hvert av de langsgående feltene kjørebanen er delt i, eller et felt som er bredt nok for én bilrekke (trafikkreglene § 1).
| Nr. | Linje | Hva den betyr |
|---|---|---|
| 1000 | Kjørefeltlinje (stiplet) | Skiller kjørefelt. Du kan krysse den når trafikkreglene tillater det. |
| 1002 | Varsellinje | Gul: sikten framover er for kort til vanlig forbikjøring. Hvit: det er farlig å skifte felt her. |
| 1004 | Sperrelinje (heltrukken) | Du må ikke kjøre på eller over linjen, eller til venstre for en gul sperrelinje. |
| 1006 | Kombinerte linjer | To ulike linjer ved siden av hverandre. Du følger den som ligger nærmest deg. |
| 1008 | Skillelinje | Skiller vanlig kjørefelt fra felt for spesiell bruk, som kollektivfelt, sykkelfelt eller felt for fartsøkning. |
| 1010 | Ledelinje | Viser hvordan feltene går, eller hvordan du skal svinge, gjennom et kryss. |
| 1012 | Kantlinje | Viser ytterkanten av kjørebanen. |
Varsellinjen er et varsel, ikke et forbud
Mange tror at den gule varsellinjen betyr forbikjøring forbudt. Det stemmer ikke. Den sier at sikten framover er for kort til vanlig forbikjøring. Du kan krysse den, men da må du selv være helt sikker på at veien er fri langt nok framover. Du kjenner den igjen på at strekene er lengre og mellomrommene kortere enn på en vanlig kjørefeltlinje.
Husk at forbikjøring uansett er forbudt der sikten er hindret av bakketopp eller kurve, også når linjen er stiplet (trafikkreglene § 12 nr. 5). Mer om dette finner du i artikkelen om forbikjøring.
Kombinerte linjer
Ved kombinerte linjer følger du den linjen som ligger nærmest deg. Er den stiplede linjen på din side, kan du krysse. Er sperrelinjen nærmest, kan du ikke. Har du kjørt forbi og er i feltet for møtende trafikk, kan du alltid kjøre tilbake til høyre side (§ 22). En dobbel gul varsellinje betyr noe annet: den skiller felt der kjøreretningen kan endres.
Kantlinjen og skulderen
Kantlinjen viser hvor kjørebanen slutter. Det som ligger utenfor, heter skulder (trafikkreglene § 1). Med bil skal du bruke kjørebanen og holde deg godt innenfor kjørefeltet (§ 4 nr. 1 og § 5 nr. 1). Sykler og elsparkesykler kan kjøre på skulderen på høyre side. Svinger du inn på kjørebanen fra skulderen, for eksempel etter at du har stanset der, har du vikeplikt for annen trafikk (§ 7 nr. 4).
Sperreområde: her skal du ikke kjøre
Et sperreområde er et område i kjørebanen som er avgrenset av heltrukken linje, ofte med skrå striper inni. Du må ikke kjøre på det (skiltforskriften § 22, oppmerking 1014). Du ser sperreområder for eksempel der felt deler seg, ved påkjøringer og som skille mellom kjøreretninger.
To parallelle sperrelinjer regnes også som sperreområde når avstanden mellom dem ikke er over 100 cm, og det er frest et spor i asfalten mellom dem. Da gjelder samme regel: Du skal ikke kjøre på det.
Fargen avgjør om du får prikker. Kjører du med motorvogn i et sperreområde som er avgrenset av heltrukken gul linje eller av parallelle gule sperrelinjer, får du tre prikker (prikkforskriften § 2 nr. 6). Et sperreområde med hvit kant gir bare bot. Det gjør også kjøring på eller over en vanlig sperrelinje.
Linjene på tvers: stopplinje, vikelinje og gangfelt
Linjer, symboler og tekst på tvers av veien er som hovedregel et supplement til skilt (skiltforskriften § 21 nr. 2). De viser hvor en regel fra et skilt eller et trafikklys gjelder.
- Stopplinje (1020): en heltrukken linje på tvers av feltet. Den viser hvor du skal stanse når et skilt eller et trafikklys krever det, for eksempel ved skilt 204 «Stopp» eller rødt lys. Stans foran linjen.
- Vikelinje (1022): en rad med små trekanter som peker mot deg. Den viser hvor vikeplikten begynner, og står sammen med skilt 202 «Vikeplikt». Før krysset kan det også være malt en stor trekant i feltet (vikesymbol, 1036).
- Gangfelt (1024): de brede hvite stripene. Her er hovedregelen snudd: Oppmerkingen alene betyr at reglene om gangfelt gjelder, selv om skilt 516 «Gangfelt» ikke står der. Ved gangfelt uten trafikklys eller politi har du vikeplikt for gående som er i gangfeltet eller på vei ut i det (trafikkreglene § 9 nr. 2). Les mer i artikkelen om gangfelt.
- Sykkelkryssing (1026): viser hvor syklister og førere av elsparkesykkel kan krysse veien. Du må ikke stanse på en sykkelkryssing eller nærmere enn 5 meter foran den (trafikkreglene § 17 nr. 1).
Piler i feltet
Piler foran et kryss viser hvilken vei feltet er for. Står det en pil rett fram og en til høyre, kan du bruke feltet både når du skal rett fram og når du skal til høyre (skiltforskriften § 22, oppmerking 1034).
- Feltet er avgrenset av sperrelinje: Da er pilen et påbud. Du må kjøre dit pilen viser, og du kan ikke skifte felt over sperrelinjen.
- Skrå piler: Piler som peker på skrå mot nabofeltet, betyr at feltet ditt slutter. Du må over i et annet felt etter de vanlige reglene for feltskifte.
Velg felt i god tid. På en vei med to eller flere felt i din retning skal du kjøre inn i feltet lengst til høyre når du skal svinge til høyre, og i feltet lengst til venstre når du skal svinge til venstre (trafikkreglene § 6 nr. 1). Den som skifter felt, har vikeplikt for dem som allerede er i feltet (§ 8 nr. 1). Blir det færre vanlige felt, gjelder ikke denne vikeplikten. Da tilpasser alle farten, så bilene kan kjøre inn vekselvis. Du kan øve på feltvalg på temasiden om plassering og feltskifte.
Kollektivfelt, sykkelfelt og andre felt for spesiell bruk
En skillelinje (1008) skiller vanlige felt fra felt som er satt av til bestemte trafikanter. Ofte er det også tekst eller et symbol i feltet. Hvem som kan bruke feltet, står på skiltet.
- Kollektivfelt: begynner ved skilt 508 «Kollektivfelt» og gjelder fram til skilt 510 «Slutt på kollektivfelt» eller første kryss (skiltforskriften § 12). Etter trafikkreglene § 5 nr. 2 kan også elbiler, hydrogenbiler, tohjuls motorsykler og mopeder, sykler, elsparkesykler og uniformerte utrykningskjøretøy bruke feltet. Se likevel etter underskilt, for skiltene går foran trafikkreglene (§ 3 nr. 1). Du må ikke stanse i kollektivfeltet (§ 17 nr. 1).
- Sambruksfelt: Tallet i feltet (1052) og på skilt 509 viser hvor mange personer det minst må være i bilen for at du kan bruke feltet.
- Sykkelfelt: merket med sykkelsymbol (1039). Bare syklister og førere av elsparkesykkel kan kjøre i sykkelfeltet (trafikkreglene § 4 nr. 1), og du må ikke stanse der (§ 17 nr. 1).
- Felt for fartsøkning: akselerasjonsfeltet ved påkjøringen til en større vei, for eksempel en motorvei. Der tilpasser du farten til trafikken i feltet du skal inn i (§ 8 nr. 2).
Bot og prikker
Satsene for forenklet forelegg står i forskrift om forelegg i vegtrafikksaker § 1, og prikkene i prikkforskriften § 2 og § 3. Et forenklet forelegg er en bot fra politiet som du kan vedta på stedet. I prøveperioden, de to første årene med førerkort, får du dobbelt antall prikker.
| Brudd | Bot (satsene i 2026) | Prikker |
|---|---|---|
| Kjøring på eller over sperrelinje | 6 550 kr | 0 |
| Kjøring i sperreområde med hvit kant | 6 550 kr | 0 |
| Kjøring i sperreområde med gul kant eller mellom parallelle gule sperrelinjer | 6 550 kr | 3 |
| Feil feltvalg ved svinging | 6 550 kr | 0 |
| Kjøring i sykkelfelt | 6 550 kr | 0 |
| Ulovlig kjøring i kollektivfelt eller sambruksfelt | 8 650 kr | 0 |
Linjene i veien hører til temaet trafikkskilt og oppmerking på teoriprøven. Du kan øve på dem på temasiden om trafikkskilt og oppmerking.
Test deg selv
Ta en gratis teoriprøve for bil med spørsmål fra alle temaene, og se svaret og forklaringen på hvert spørsmål.
Spørsmål og svar
Kan jeg krysse en sperrelinje for å kjøre forbi en syklist?
Nei. Du må ikke kjøre på eller over en sperrelinje, heller ikke for å komme forbi en syklist. Er det ikke plass i ditt eget felt, må du vente.
Hva er forskjellen på varsellinje og sperrelinje?
En gul varsellinje forteller at sikten framover er for kort til vanlig forbikjøring, men den forbyr ikke forbikjøring. En sperrelinje er heltrukken, og den må du ikke kjøre på eller over.
Gir det prikker å kjøre over sperrelinjen?
Nei. Det gir et forenklet forelegg på 6 550 kroner (satsene i 2026), men ingen prikker. Kjører du i et sperreområde med gul kant eller mellom parallelle gule sperrelinjer, får du også tre prikker.
Gjelder gangfeltreglene hvis det bare er striper og ikke skilt?
Ja. Oppmerkingen alene betyr at reglene om gangfelt gjelder, selv om skilt 516 «Gangfelt» ikke står der.
Må jeg følge pilene i feltet?
Pilene viser hvilken retning feltet er for, så du velger felt etter dem. Er feltet avgrenset med sperrelinje, er pilen et påbud, og da må du kjøre dit pilen viser.
Regler artikkelen bygger på: Skiltforskriften § 21 og § 22 · Skiltforskriften § 12 (skilt 508 og 509) · Trafikkreglene § 1 og § 3 nr. 1 · Trafikkreglene § 4 nr. 1 og § 5 nr. 1 og 2 · Trafikkreglene § 6 nr. 1, § 7 nr. 4 og § 8 nr. 1 · Trafikkreglene § 9 nr. 2, § 12 nr. 5 og § 17 nr. 1 · Forskrift om forelegg i vegtrafikksaker § 1 · Prikkforskriften § 2 nr. 6 og § 3 · Førerkortforskriften § 4-2.