Promillegrensen i Norge

Promillegrensen i Norge er 0,2. Har du mer enn 0,2 promille alkohol i blodet, eller mer enn 0,1 milligram alkohol per liter utåndingsluft, regnes du alltid som påvirket, og det er straffbart å kjøre bil, motorsykkel eller moped (vegtrafikkloven § 22).

Grensen er den samme for alle, også for nye sjåfører. Men hvor streng straffen blir, og hvor lenge du mister førerretten, avhenger av hvor høy promillen er.

Hva betyr promillegrensen?

Promille betyr tusendeler, og her viser den hvor mye alkohol du har i blodet. Politiet kan også måle alkohol i pusten din. Da brukes milligram alkohol per liter luft. Loven har derfor to grenser som betyr det samme: 0,2 promille i blodet og 0,1 milligram per liter utåndingsluft.

Vegtrafikkloven § 22 har flere regler du bør kjenne:

• Ingen må kjøre motorvogn når de er påvirket av alkohol eller andre rusmidler. Er du over grensen, regnes du alltid som påvirket.
• Det er nok at du har så mye alkohol i kroppen at promillen kan bli over 0,2. Har du nettopp drukket, og alkoholen ennå ikke har kommet ut i blodet, er det likevel forbudt å kjøre.
• Det hjelper ikke at du trodde promillen var lavere. Å ta feil om hvor høy promillen er, fritar ikke for straff.

I tillegg sier vegtrafikkloven § 21 at du ikke må kjøre hvis du ikke kan kjøre trygt, for eksempel fordi du er syk, sliten eller trøtt. Alkohol gir også lengre reaksjonstid, og da blir stopplengden lengre. Les mer om hvordan rus og trøtthet påvirker deg som fører på temasiden mennesket i trafikken.

Straff og tap av førerrett

Vegtrafikkloven § 31 sier hva straffen som regel blir, og tapsforskriften kapittel 3 sier hvor lenge du normalt mister førerretten. Førerrett er retten til å kjøre. Mister du den, må du levere førerkortet til politiet.

Promille i blodet	Utåndingsluft (mg per liter)	Straff som regel	Tap av førerretten, normalt
Over 0,2 til og med 0,5	Over 0,1 til og med 0,25	Bot	Normalt ikke tap. Med førerkort på prøve eller skjerpende forhold: tap, som regel fra 6 måneder
Over 0,5 til og med 0,8	Over 0,25 til og med 0,4	Bot og betinget eller ubetinget fengsel	12–18 måneder
Over 0,8 til og med 1,2	Over 0,4 til og med 0,6	Bot og betinget eller ubetinget fengsel	18–24 måneder, lengre jo høyere promillen er
Over 1,2 til og med 2,0	Over 0,6 til og med 1,0	Bot og ubetinget fengsel	Minst 2 år
Over 2,0	Over 1,0	Bot og ubetinget fengsel	2–5 år

Betinget fengsel er en fengselsstraff du ikke må sone så lenge du holder deg unna nye lovbrudd i en prøvetid. Ubetinget fengsel må du sone. Skjerpende forhold, som en svært lang kjøretur eller et trafikkuhell, gir lengre tap enn tabellen viser. Ved alvorlig skade kan tapet bli fra 3 til 5 år eller for alltid (tapsforskriften § 3-2).

Promillekjøring står ikke på listen over brudd som kan avgjøres med forenklet forelegg med fast beløp. Hvor stor boten blir, avgjøres derfor i hver enkelt sak. Mister du førerretten, kan det også bli krav om ny førerprøve før du får den tilbake (tapsforskriften kapittel 8).

Førerkort på prøve, øvelseskjøring og gjentakelse

Når du får førerkort i klasse B første gang, har du to års prøveperiode (førerkortforskriften § 4-2). Blir du straffet for promillekjøring i prøveperioden, mister du førerretten selv om promillen var 0,5 eller lavere. Loven sier at tapet da skal være inntil ett år, og tapsforskriften sier at det som regel bør være minst seks måneder (vegtrafikkloven § 33 nr. 1 og tapsforskriften § 3-1).

Under øvelseskjøring regnes ledsageren som fører av bilen. Reglene om rus i vegtrafikkloven §§ 21, 22 og 22 a gjelder likevel også for eleven (vegtrafikkloven § 26). Både den som øvelseskjører, og ledsageren må altså være edru.

Kjører du i påvirket tilstand igjen innen fem år etter at du fikk reaksjon for forrige promillekjøring, og den nye promillen er over 0,5, skal du miste førerretten for alltid (vegtrafikkloven § 33 nr. 1 og tapsforskriften § 3-3). Kjører du i påvirket tilstand uten å ha førerett, kan du få en sperrefrist. Da kan du ikke få førerett før det har gått minst like lang tid som du ellers ville ha mistet den (vegtrafikkloven § 24 a).

Narkotika og medisiner

Regelen gjelder ikke bare alkohol. Du må heller ikke kjøre når du er påvirket av andre berusende eller bedøvende midler, som narkotika eller sterke medisiner. For mange stoffer finnes det faste grenser i en egen forskrift, blant annet for cannabis (THC), amfetamin, kokain og flere sovemedisiner og beroligende midler. Grensene svarer til 0,2 promille alkohol, og for mange av stoffene er det også satt grenser som svarer til 0,5 og 1,2 promille. Tapet av førerrett fastsettes etter de samme nivåene som for alkohol (tapsforskriften §§ 3-1 og 3-2).

Bruker du medisin som lege eller tannlege har skrevet ut, og tar den slik den er forskrevet, gjelder ikke de faste grensene. Men du kan fortsatt ikke kjøre hvis medisinen gjør deg påvirket. Da vurderes det konkret hvor påvirket du var (vegtrafikkloven §§ 22 og 31).

Dagen derpå

Loven bryr seg ikke om når du drakk. Det som teller, er hvor mye alkohol du har i kroppen når du kjører. Har du drukket mye om kvelden, kan du fortsatt være over 0,2 promille neste morgen. Kroppen bryter ned alkohol sakte, og det er bare tid som hjelper. Kaffe, en kald dusj eller trening får ikke alkoholen raskere ut av kroppen.

Husk at det ikke fritar for straff at du trodde du var edru. Og selv om promillen har sunket under grensen, kan du være for trøtt eller uopplagt til å kjøre trygt. Da er det også forbudt å kjøre (vegtrafikkloven § 21).

Kontroll, blåseprøve og å nekte

Politiet kan be deg ta en alkotest, det vil si en foreløpig blåseprøve. Det kan de gjøre hvis det er grunn til å tro at du har kjørt i påvirket tilstand, hvis du er med i et trafikkuhell, eller hvis du blir stoppet i trafikkontroll (vegtrafikkloven § 22 a). Du kan altså bli testet uten at du har gjort noe galt.

Å nekte stopper ikke saken. Nekter du å blåse, skal politiet som hovedregel ta deg med til utåndingsprøve, blodprøve eller undersøkelse hos lege.

Du må heller ikke drikke alkohol eller ta andre rusmidler de første seks timene etter at du har kjørt, hvis du forstår at det kan bli politietterforskning på grunn av kjøringen, for eksempel etter et uhell (vegtrafikkloven § 22 femte ledd). Forbudet slutter når prøven er tatt, eller når politiet har bestemt at det ikke skal tas prøve. Brudd straffes med bot og fengsel, og førerretten tapes normalt i 15 måneder (tapsforskriften § 3-7).

Yrkessjåfører og den som låner bort bilen

Kjører du for eksempel buss, taxi eller lastebil som en del av jobben, gjelder strengere regler. Da må du ikke drikke alkohol i arbeidstiden eller i de 8 timene før arbeidstiden starter (vegtrafikkloven § 22 b).

Den som eier eller rår over bilen, har også et ansvar. Du må forsikre deg om at den som låner bilen din, oppfyller kravene for å kjøre den (vegtrafikkloven § 17). Låner du bort bilen til en som er påvirket, kan du selv miste førerretten (tapsforskriften § 2-8).