Reaksjonslengde, bremselengde og stopplengde

Stopplengden er strekningen bilen kjører fra du oppdager en fare til bilen står helt stille. Den er summen av reaksjonslengden, som er strekningen du kjører før du begynner å bremse, og bremselengden, som er strekningen du kjører mens du bremser.

Tallene i denne artikkelen bygger på tommelfingerregler. Det er grove anslag som gjør det lett å regne i hodet, ikke lovregler. Den virkelige stopplengden avhenger av bilen, dekkene, veien og deg som fører.

Fire begreper du må kunne

• Reaksjonstid er tiden fra du ser faren til foten trykker på bremsepedalen. I løpet av denne tiden må du oppdage faren, forstå den, bestemme deg og flytte foten.
• Reaksjonslengde er strekningen bilen kjører i reaksjonstiden. Bilen holder samme fart hele tiden, fordi du ikke har begynt å bremse ennå.
• Bremselengde er strekningen fra bremsene begynner å virke til bilen står stille.
• Stopplengde er reaksjonslengde og bremselengde lagt sammen.

Tommelfingerreglene

Reaksjonslengde

Del farten på 10 og gang med 3. I 50 km/t blir det 5 × 3 = 15 meter.

Regelen bygger på en reaksjonstid på omtrent ett sekund. Helt nøyaktig kjører du 13,9 meter på ett sekund i 50 km/t, så regelen gir litt ekstra margin. Er du trøtt, ruset eller ser bort fra veien, blir reaksjonstiden lengre, og da blir også reaksjonslengden lengre.

Bremselengde

Del farten på 10, gang tallet med seg selv og del på 2. I 50 km/t blir det 5 × 5 = 25, delt på 2 = 12,5 meter.

Denne regelen gjelder full bremsing på tørr asfalt med gode dekk og bremser. Ulike lærebøker bruker litt ulike tommelfingerregler, så du kan møte andre tall. Det viktigste er å forstå hvordan farten og veien påvirker lengden.

Stopplengde

Legg sammen de to. I 50 km/t blir stopplengden omtrent 15 + 12,5 = 27,5 meter på tørr vei.

Regneeksempler

Tabellen viser tommelfingerreglene brukt på vanlige fartsgrenser. Den siste kolonnen er et regneeksempel for en vei der veggrepet bare er halvparten så godt som på tørr asfalt. Da blir bremselengden dobbelt så lang, mens reaksjonslengden er den samme.

Fart	Reaksjonslengde	Bremselengde, tørr vei	Stopplengde, tørr vei	Stopplengde, halvert veggrep
30 km/t	9 m	4,5 m	13,5 m	18 m
50 km/t	15 m	12,5 m	27,5 m	40 m
60 km/t	18 m	18 m	36 m	54 m
80 km/t	24 m	32 m	56 m	88 m
100 km/t	30 m	50 m	80 m	130 m
110 km/t	33 m	60,5 m	93,5 m	154 m

Alle tallene er omtrentlige. Med slitte dekk, tung last, nedoverbakke eller sen reaksjon blir stopplengden lengre.

Farten betyr mest

Reaksjonslengden øker i takt med farten: dobbelt så høy fart gir dobbelt så lang reaksjonslengde. Bremselengden øker mye mer. Den følger farten ganget med seg selv, så dobbelt så høy fart gir fire ganger så lang bremselengde. I 50 km/t er bremselengden 12,5 meter etter tommelfingerregelen. I 100 km/t er den 50 meter.

Et regneeksempel viser hvor mye noen få km/t betyr. To biler kjører side om side, den ene i 50 km/t og den andre i 60 km/t. Et barn løper ut i veien, og begge sjåførene reagerer like raskt. Bilen i 50 km/t står stille etter omtrent 27,5 meter. På akkurat det stedet kjører bilen i 60 km/t fortsatt i rundt 40 km/t, fordi den brukte mer av strekningen på reaksjonstiden og trenger lengre strekning for å bremse. Les mer om fart på temasiden fart.

Våt vei, snø og is

Hvor glatt veien er, påvirker ikke reaksjonslengden. Den avhenger av farten og av deg. Men bremselengden blir lengre når veggrepet, altså friksjonen mellom dekk og vei, blir dårligere. Fysikken er enkel: Med halvparten så godt veggrep blir bremselengden dobbelt så lang. Med en firedel av veggrepet blir den fire ganger så lang.

Regneeksempel: I 80 km/t er bremselengden 32 meter på tørr asfalt. Hvis veggrepet bare er en firedel så godt, blir bremselengden 128 meter og stopplengden 152 meter. På våt vei, snø og is er veggrepet dårligere enn på tørr asfalt, og på blank is kan det være svært dårlig. Les mer i artikkelen om vinterkjøring.

Loven tar hensyn til dette. Vegtrafikkloven § 6 sier at du skal tilpasse farten etter sted, føre, sikt og trafikk. Trafikkreglene § 13 nr. 1 sier at du må kunne stoppe på den strekningen du har oversikt over, og foran enhver hindring du kan regne med. I mørke, tåke eller på glatt vei må du derfor kjøre så sakte at stopplengden blir kortere enn det du kan se. Se også temaet føreforhold.

Avstand til bilen foran: tresekundersregelen

Trafikkreglene § 5 nr. 3 sier at avstanden til bilen foran skal være så stor at du ikke kjører på den hvis den senker farten eller stopper. Avstanden skal også være så stor at en bil som kjører forbi, trygt kan komme inn mellom dere. Loven sier ikke hvor mange meter eller sekunder det skal være.

En vanlig tommelfingerregel er tresekundersregelen. Velg et fast punkt ved veien, for eksempel et skilt eller en stolpe. Når bilen foran passerer punktet, teller du «tusen og en, tusen og to, tusen og tre». Passerer du punktet før du er ferdig med å telle, ligger du for nær. På glatt vei og i dårlig sikt trenger du enda mer avstand.

Fordelen med å telle sekunder er at avstanden blir større av seg selv når farten øker. Tre sekunder i 80 km/t er omtrent 67 meter. Du trenger ikke hele stopplengden, for bilen foran bremser også. Men du trenger minst reaksjonslengden og litt margin, i tilfelle bilen foran stopper svært brått, for eksempel fordi den kjører på noe.

For kort avstand til bilen foran kan gi et forenklet forelegg, det vil si en bot med fast beløp, på 10 750 kroner (satsene i 2026) og 3 prikker i førerkortet (prikkforskriften § 2 nr. 7).

Slik husker du det

Regnestykkene er enkle å øve på, og de er nyttige å kunne når du forbereder deg med øvingsspørsmål til teoriprøven. Dette er det viktigste:

• Reaksjonslengde: farten delt på 10, ganget med 3.
• Bremselengde på tørr vei: farten delt på 10, ganget med seg selv, delt på 2.
• Dobbel fart gir dobbel reaksjonslengde, men fire ganger så lang bremselengde.
• Glatt vei gjør bremselengden lengre, ikke reaksjonslengden.
• Trøtthet, rus og mobilbruk gir lengre reaksjonstid.
• Tre sekunders avstand er en tommelfingerregel, ikke en lovregel.