Sjømerker forklart: lateralmerker og kardinalmerker

Sjømerker viser hvor det er trygt å kjøre, og hvor det er fare. Lateralmerkene er røde og grønne og viser sidene av leia: Kjører du i merkesystemets hovedretning, skal røde merker være på babord side (venstre) og grønne merker på styrbord side (høyre). Kardinalmerkene er svarte og gule og viser hvilken side av en fare du skal passere, for eksempel nord for et nordmerke.

Her får du alle merkene forklart, med farger, toppmerker og lys.

Hvem bestemmer sjømerkene?

Kystverket har ansvar for merkingen av farvannet i Norge. Forskrift om farvannsskilt og navigasjonsinnretninger regner sjømerker, som varder, båker og staker, som navigasjonsinnretninger, sammen med fyrlys og lykter (§ 2). Kystverket fører et register over dem (§ 3) og fastsetter retningslinjer for hvordan de skal se ut (§ 5).

Norge følger det internasjonale merkesystemet til IALA, en internasjonal organisasjon for sjømerker og fyr. Norge er i region A, som også gjelder resten av Europa.

Et toppmerke er en figur på toppen av merket, for eksempel en kjegle eller en kule. Ikke alle merker har toppmerke. Da må du kjenne igjen merket på fargene.

Lateralmerker og hovedretningen

Lateralmerker viser sidene av en farlei. Kystverkets retningslinjer sier at merkesystemets hovedretning i Norge går fra åpent farvann inn mot havner, eller langs kysten i den retningen Kystverket bestemmer, normalt farleiens hovedretning. Langs kysten går den som regel nordover.

• Babord merke: rødt. Toppmerket er en rød sylinder (butt på toppen). Har merket lys, er lyset rødt.
• Styrbord merke: grønt. Toppmerket er en grønn kjegle med spissen opp. Har merket lys, er lyset grønt.

Kjører du i hovedretningen, har du de røde merkene på babord side og de grønne på styrbord side. Kjører du motsatt vei, for eksempel ut fra en havn, bytter de side: Da skal de røde merkene være på styrbord side. Er du usikker på hvilken vei hovedretningen går der du er, sjekk sjøkartet.

Kardinalmerker

Kardinalmerkene viser hvor det trygge vannet er i forhold til en fare, som et skjær eller en grunne. De har navn etter kompassretningene, og du skal passere på den siden merket har navnet etter. Ligger et nordmerke ved et skjær, kjører du nord for merket.

Alle kardinalmerker er svarte og gule, og toppmerket er to svarte kjegler over hverandre. Har de lys, er lyset alltid hvitt og blinker raskt.

• Nordmerke: svart over gult. Kjeglene peker opp. Lyset blinker raskt uten pause.
• Østmerke: svart med ett gult belte. Kjeglene har bunnene mot hverandre, med spissene ut. Lyset gir 3 raske blink hvert 10. sekund.
• Sørmerke: gult over svart. Kjeglene peker ned. Lyset gir 6 raske blink og ett langt blink hvert 15. sekund.
• Vestmerke: gult med ett svart belte. Kjeglene peker mot hverandre, spiss mot spiss. Lyset gir 9 raske blink hvert 15. sekund.

Slik husker du kardinalmerkene

Toppmerkene: Spissene på kjeglene peker mot den svarte delen av merket. Nordmerket har begge spissene opp og svart øverst. Sørmerket har begge ned og svart nederst. Østmerket har spissene ut og svart øverst og nederst. Vestmerket har spissene inn og svart i midten.

Lysene: Tenk på en klokke. Øst står på 3, sør på 6 og vest på 9. Det er antall blink. Nord står på 12, og lyset blinker uten stopp.

Andre merker

Tre andre merker er viktige å kunne:

• Isolert faremerke: står på eller rett ved en liten fare, med farbart vann rundt. Merket er svart med ett eller flere røde belter. Toppmerket er to svarte kuler over hverandre, og lyset er hvitt med blink i grupper på to.
• Merke for sikkert vann: viser at det er farbart vann rundt merket, for eksempel midt i en lei eller ved innseilingen. Merket har røde og hvite loddrette striper, og toppmerket er én rød kule. Lyset er hvitt, for eksempel ett langt blink hvert 10. sekund.
• Spesialmerke: gult. Det viser noe spesielt, ikke leia. Toppmerket er et gult kryss, og lyset er gult. Forskriften kaller det et IALA-spesialmerke (§ 2). Oppdrettsanlegg skal for eksempel merkes med gule spesialmerker med gult lys (vedlegg 2).

Alle merkene i én tabell

Merke	Farge	Toppmerke	Lys
Babord lateralmerke	Rødt	Rød sylinder	Rødt
Styrbord lateralmerke	Grønt	Grønn kjegle, spissen opp	Grønt
Nordmerke	Svart over gult	To kjegler, spissene opp	Hvitt, raske blink uten pause
Østmerke	Svart, gult belte	To kjegler, spissene ut	Hvitt, 3 blink hvert 10. sekund
Sørmerke	Gult over svart	To kjegler, spissene ned	Hvitt, 6 blink og ett langt hvert 15. sekund
Vestmerke	Gult, svart belte	To kjegler, spiss mot spiss	Hvitt, 9 blink hvert 15. sekund
Isolert faremerke	Svart med rødt belte	To svarte kuler	Hvitt, grupper på 2 blink
Sikkert vann	Røde og hvite loddrette striper	Én rød kule	Hvitt
Spesialmerke	Gult	Gult kryss	Gult

Staker, varder og båker

Ikke alle merker flyter. Langs norskekysten finnes mange faste merker:

• Stake: en jernstang på et skjær eller en grunne. Staker kan ha farger som lateral- eller kardinalmerker. Ofte markerer de små skjær.
• Varde: et merke av stein som står på land, en holme eller et skjær.
• Båke: et merke av tre, som også står på land.

Mange staker, varder og båker har en arm på toppen, en viser. Kystverkets retningslinjer sier at viseren skal peke mot farbart farvann. Har merket to visere, kan du passere på begge sider. Ser du et merke uten viser eller toppmerke, må du bruke sjøkartet for å finne ut hvilken side grunnen er på.

Fyr og sektorlys

Mange fyr og lykter har sektorlys. Det betyr at lyset har ulik farge i ulike retninger. Den hvite sektoren viser leia der det er trygt å kjøre. De røde og grønne sektorene dekker farvann med grunner eller andre farer.

Kjører du i den hvite sektoren, er du i leia. Ser du lyset skifte til rødt eller grønt, er du på vei ut av den trygge sektoren, og du må styre tilbake til det hvite. I sjøkartet ser du hvor grensene mellom sektorene går. Hvilke lys andre båter viser i mørket, kan du lese om i artikkelen om lanterner på båt.

Farvannsskilt

Langs land og under bruer finner du også skilt, som forskriften kaller farvannsskilt (vedlegg 1):

• Varselskilt og forbudsskilt har hvit bunn, rød kant og svart tekst. Eksempler er «Ankring forbudt» og fartsgrense, for eksempel 5 knop.
• Opplysningsskilt har blå bunn med hvit tekst, for eksempel «Sakte fart».
• Markeringsskilt er grønne, røde eller har røde og hvite loddrette striper. De viser for eksempel hvor du skal passere under en bru.

Et forbud gjelder fra stedet der skiltet står, hvis ikke et underskilt sier noe annet. Har et merke flyttet seg eller virker det ikke, skal eieren rette feilen. Kan den ikke rettes, skal det straks meldes til Kystverket (§ 7).

I øvingen her på siden hører sjømerker til emne 3 «Navigasjon og kartlesing». Du kan øve på dem på temasiden sjømerker og fyr, og på kart og kompass under sjøkart, kompass og posisjon.