Parkering og stans: hvor er det forbudt?

Det er forbudt å stanse i et kryss og nærmere enn 5 meter fra det, på et gangfelt og nærmere enn 5 meter foran det, på fortau og på motorvei. Å parkere er i tillegg forbudt blant annet foran inn- og utkjørsler, på møteplasser og i gågater; reglene står i trafikkreglene § 17.

Her får du hele listen, forskjellen på stans og parkering, hva skiltene og underskiltene betyr, og hva det koster å bryte reglene. Du kan også øve på spørsmål om stans og parkering.

Stans eller parkering: hva er forskjellen?

Trafikkreglene skiller mellom å stanse og å parkere. Parkering er all hensetting av et kjøretøy, også når føreren blir sittende i bilen. Det eneste unntaket er kortest mulig stans for å slippe noen av eller på, eller for å laste av eller på (trafikkreglene § 1 nr. 1 bokstav k). Et slikt kort stopp er stans.

Det betyr at du parkerer når du venter på noen med motoren i gang. Der det er forbudt å parkere, kan du likevel slippe av en passasjer. Der det er forbudt å stanse, kan du ikke stoppe for å slippe av noen, laste eller vente.

Står bilen på veien når det er mørkt eller dårlig sikt, skal parkeringslyset være tent (trafikkreglene § 15 nr. 4). Les mer om lys på bilen.

Her er det alltid forbudt å stanse

Trafikkreglene § 17 nr. 1 forbyr stans på disse stedene, også der det ikke står noe skilt:

• i en uoversiktlig kurve, i tunnel, på bakketopp eller et annet sted med dårlig oversikt
• i et kryss eller nærmere enn 5 meter fra krysset, regnet fra der fortauskanten, kantlinjen eller veikanten begynner å runde
• helt eller delvis på fortau, gangvei eller sykkelvei
• på gangfelt eller sykkelkryssing, eller nærmere enn 5 meter foran dem
• på motorvei og motortrafikkvei, og på veiene inn og ut av dem
• nærmere enn 5 meter fra en planovergang, altså der veien krysser jernbane eller sporvei
• i kollektivfelt, sambruksfelt eller sykkelfelt, men buss og sporvogn kan stanse på holdeplass
• på utvidelsen av veien for en holdeplass for buss, drosje eller sporvogn, eller nærmere enn 20 meter fra skiltet for holdeplassen. Du kan likevel slippe noen av eller på hvis det ikke hindrer bussen, drosjen eller sporvognen.

«Helt eller delvis» betyr at også to hjul på fortauet er forbudt. Du skal dessuten unngå å bli stående på et gangfelt, for eksempel i kø (§ 9 nr. 4). Nødblinklyset gjør ikke en ulovlig stans lovlig. For sykkel er reglene andre: en sykkel kan stanses eller parkeres på fortau og gangvei når den ikke er til unødig hinder (§ 18 nr. 4).

Her er det forbudt å parkere

På disse stedene er det forbudt å parkere (§ 17 nr. 2 og nr. 3). Kortest mulig stans for av- og påstigning er ikke parkering, så det rammes ikke av disse forbudene.

• foran en inn- eller utkjørsel
• på en møteplass, i hele veiens bredde der kjørebanen er utvidet
• i gågate
• i gatetun, utenom plassene som er satt av til parkering
• på kjørebanen på en forkjørsvei med fartsgrense over 50 km/t

Skilt 370 «Stans forbudt» og 372 «Parkering forbudt»

Begge skiltene er runde og blå med rød kant. Skilt 370 «Stans forbudt» har et rødt kryss og forbyr all stans. Skilt 372 «Parkering forbudt» har én rød strek og forbyr parkering, men ikke kort stans for av- og påstigning.

Skiltene gjelder bare på den siden av veien der de står. De gjelder fram til nærmeste kryss, eller til et nytt skilt 370, 372, 376 «Parkeringssone», 378 «Slutt på parkeringssone» eller 552 «Parkering» (skiltforskriften § 8). Skilt 376 gjelder for et helt område fram til skilt 378, og symbolene og teksten på skiltet viser hvilke regler som gjelder i sonen.

Skilt 552 «Parkering» viser at det er lov å parkere, så lenge du ikke bryter reglene for stans og parkering i trafikkreglene. Står skiltet ved en parkeringsplass, gjelder det hele plassen. Ellers gjelder det på samme side av veien fram til nærmeste kryss eller nytt skilt. Viser et underskilt at plassen er for en bestemt gruppe, er parkering forbudt for alle andre (skiltforskriften § 12).

Settes det opp et nytt parkeringsskilt der bilen din står, må du rette deg etter det senest 24 timer etter at skiltet kom opp (forskrift om offentlig parkeringsgebyr § 4).

Underskiltene sier når, hvor og for hvem

• Tid (806): skiltet gjelder bare i tidsrommene som står der. Sorte tall gjelder hverdager unntatt lørdag, sorte tall i parentes gjelder lørdag, og røde tall gjelder søndager, helligdager og høytidsdager.
• Pil (828): viser om reguleringen gjelder i begge kjøreretninger, mot kjøreretningen eller i kjøreretningen, og eventuelt hvor langt.
• Symbol (807): viser hvilke kjøretøy skiltet gjelder for. Står det «Gjelder ikke» eller «Unntatt», er den gruppen unntatt.
• Miniatyrskilt: et lite skilt 370, 372 eller 552 på underskiltet betyr det samme som skiltet i full størrelse.
• Parkeringsskive (831): du kan bare parkere hvis en parkeringsskive eller en billett med klokkeslett ligger godt synlig bak frontruten.

Gul kantstein og oppmerking

Mange tror at det bare er forbudt å stanse der fortauskanten er malt gul. Det stemmer ikke. Gul kantstein er ikke en av oppmerkingene i skiltforskriften. Forbudene i trafikkreglene § 17 gjelder også der kantsteinen ikke er malt, og ellers er det skiltene som avgjør.

Gule linjer i veien har en annen jobb: de skiller kjøreretninger fra hverandre (skiltforskriften § 21 nr. 3). Er parkeringsplassene merket opp, skal bilen stå innenfor feltet (oppmerking 1028). Elbiler og hydrogenbiler kan likevel stå på tvers hvis alle hjulene er innenfor feltet og bilen ikke stikker mer enn 40 cm ut på hver side.

Parkering for forflytningshemmede

En plass med skilt 552 og underskilt med symbolet for forflytningshemmede (807.8) er reservert for forflytningshemmede med parkeringstillatelse. Andre må ikke parkere der, og det er heller ikke lov å laste av eller på. Å slippe av eller på en passasjer er likevel lov (skiltforskriften § 18).

Tillatelsen gis av kommunen der du bor, etter søknad med legeattest, og beviset skal ligge godt synlig bak frontruten. Med tillatelsen kan du parkere på de reserverte plassene, parkere gratis på kommunale avgiftsplasser, og stå inntil dobbelt så lenge der det er skiltet tidsbegrensning på 30 minutter eller mer. Det siste gjelder ikke på selve plassene for forflytningshemmede (forskrift om parkeringstillatelse for forflytningshemmede §§ 2–4).

Hva koster det å parkere feil?

Bryter du reglene for stans og parkering på offentlig vei, kan du få et parkeringsgebyr på 900 kroner (forskrift om offentlig parkeringsgebyr § 2, satsene i 2026). Har stansen eller parkeringen skapt, eller kunnet skape, alvorlig trafikkhindring eller fare, gis det ikke gebyr. Da er det et straffbart forhold (vegtrafikkloven § 31).

På plasser med parkering mot betaling eller tidsbegrensning heter reaksjonen kontrollsanksjon (parkeringsforskriften § 36). Den er 660 kroner, 330 kroner hvis du ikke har dokumentert tiden på en gratisplass med tidsbegrensning, og 990 kroner hvis du står på en plass for forflytningshemmede uten tillatelse (satsene i 2026).